Markedsføring
Fremtiden er bedrifter som tilpasser seg bærekraftige investeringer. Morgendagens industrivinnere har allerede tilpasset seg det nye EU-direktivet, taksonomien. Vibrand Bærekraft søker å investere selskaper som kapitaliserer på det grønne skiftet.
Investerer i selskaper som tilpasser seg taksonomien
Mange investorer vil investere i bærekraft, men de som gjorde det rett etter covid fikk smake baksiden av medaljen. Det som var en fest i 2020 ble til en bakrus og en realitysjekk. Høye verdsettelser, fremtidige kontantstrømmer, gjeldsfulle balanser og en historisk renteoppgang presset kursene rett ned igjen.
Noe av det som manglet på dette tidspunktet var standardiserte rapporteringsformater, samt politisk initiativ og regulering. Dette kommer nå for fullt, med EU i lederstolen.
Endringene har også truffet finansnæringen, hvor fondstilbydere nå klassifiserer fond i henhold til SFDR (Sustainable Finance Disclosure Regulation), som i all hovedsak betyr mer transparens og bedre kategorisering ovenfor kundene. Fond skal nå puttes inn i Artikkel 6 (grå), 8 (lysegrønn) og 9 (mørkegrønn).
Artikkel 6-fond har ingen spesifikke bærekraftsmål. De er imidlertid forpliktet til å vurdere bærekraftsrisiko i investeringsstrategien. Artikkel 8-fond er opptatt av ESG, men bærekraft er ikke nødvendigvis hovedmålet. Fondene må vise hvordan bærekraft er innlemmet i strategier og beslutninger. Artikkel 9-fond har bærekraft som hovedmål, enten de sikter mot karbonnøytralitet, likestilling, eller andre miljø- og sosiale mål.
Vibrand Bærekraft er et aktivt forvaltet Artikkel 8-fond, som har som mål å investere i de selskapene som tilbyr produkter som er innovative, strategier som er fremtidsrettede og tilpasninger som er bærekraftige. Vi mener selskaper som har tilpasset seg taksonomien vil være morgendagens ledere innenfor sin sektor.
Plukker morgendagens industrivinnere
Fra tiden med tradisjonelt håndverk og manuell arbeidskraft til bruk av maskiner og fossil energi, har mengden CO2 i atmosfæren økt med ca. 50 prosent. Denne utviklingen har bare akselerert de siste tiårene, og verden står nå overfor en av de største utfordringene igjennom tidene, nemlig klimaendringer.
I 2020 lanserte EU The European Green Deal. Det overordnede målet med avtalen er at Europa skal bli klimanøytrale innen 2050. Supplert har EU lagt frem en rekke ulike strategier, hvor en av dem er en handlingsplan for bærekraftig finans. Grunnmuren i denne planen, kalles EUs taksonomi.
Taksonomien er kort fortalt et klassifiseringssystem som sier hvorvidt en aktivitet er bærekraftig eller ikke. Samtlige børsnoterte og store selskaper blir pålagt å vurdere alle aktivitetene bedriften påtar seg, og offentliggjøre dette i et standardisert format. Dette betyr at selskaper vil rapportere «grønne» (bærekraftig i henhold til taksonomien) og «brune» (ikke bærekraftig i henhold til taksonomien) aktiviteter. Taksonomien reduserer dermed risikoen for grønnvasking, og hjelper investorer finne de selskapene som innfrir deres forventninger relatert til ESG (Environmental, Social, Governance).
Det som gjør taksonomien unik, foruten et standardisert format som tar hensyn til de fleste bærekraftsfaktorer, er dybden i rapporteringen. Selskaper blir ikke bare pålagt å rapportere utslipp forbundet med deres egen produksjon, men også utslippene relatert til hele verdikjeden, altså alt fra ideen formes til produktets livssyklus er over. Dette er viktig fordi det gir insentiver til å velge bærekraftige produkter fra start til slutt, noe vi mener vil løfte inntjeningen til det beste aktørene innenfor hver enkelt sektor.
Store selskaper satser tungt
For å få bedre forståelse av dette, kan vi se på avkarboniseringsprosessen til Volvo Car. Den enkleste måten å redusere sluttbrukers utslipp på er å eliminere de fullstendig, gjennom å elektrifisere bilparken. Videre må produksjonsmetoder elektrifiseres, gjennom økt bruk av fornybar energi. Nå som Volvo må rapportere all utslipp forbundet med bilene sine, stopper det derimot ikke der. Biler krever betydelig mengder råvarer og komponenter, som også skal inn i Volvo sitt klimaregnskap.
Det betyr at Volvo får insentiver til å velge de mest bærekraftige materialene og komponentene som skal inn i bilene deres. Nær fossilfritt stål fra svenske SSAB (SSAB Zero), aluminium fra Norsk Hydro (best i klassen) og dekk fra Nokian Tyres (bygger første grønne dekkfabrikken i verden) vil redusere utslippene til Volvo, og gjøre produktene mer attraktive for kundene sine.
Denne snøballen har så vidt begynt å rulle, og etter hvert som taksonomien modnes vil farten trolig bare akselerere. Som en konsekvens av dette, har vi sett store etablerte selskaper satse tungt på fremtiden de siste årene. I noen tilfeller er allerede store deler av kostnaden forbundet med det grønne skiftet båret av tidligere aksjonærer, gjennom lavere utbytte og høyere investeringer. Dette gir investorer muligheten til å kjøpe forbedret fremtidig inntjeningskapasitet til samme multippel som de «dårligste» selskapene, fordi kun et fåtall av aktørene i dag handles med en ESG-premie på multipler, noe vi tror vil skje i fremtiden.
Har funnet selskaper som er utmerket posisjonert
Vibrand Bærekraft investerer i fremtidens industri ledere som vil øke lønnsomheten ved å ha en mer bærekraftig forretningsmodell og strategi. Dette gjelder de som tilbyr nye eller forbedrede produkter/tjenester, eller de som allerede har attraktive produkter/tjenester. Det kommer stadig nye reguleringer som skal hjelpe verden nå målet satt i Parisavtalen, nemlig begrense temperaturstigningen til 1,5°C grader.
Denne trenden mener vi vil fortsette, slik at bærekraft og energieffektivitet kommer høyere på agendaen, som f.eks. Energy Performance of Buildings Directive (EPBD). Bygninger står for 40 prosent av EUs energiforbruk og ca. 36 prosent av energirelaterte klimagassutslipp (25 prosent av EUs totale klimagassutslipp). EU-direktivet EPBD fastsetter at innen 2030 skal utslippene kuttes med 60 prosent, sammenlignet med 2015. Et av de viktigste tiltakene er oppgradering av dører og vinduer, som vil redusere behovet for oppvarming. Hvis ikke boligen har vinduer og dører med U-verdi (energieffektivitet) under 1,00 og 1,20 henholdsvis, kan salgsprisen bli lavere fordi det vil bli vanskeligere å få lån til å finansiere boligen.
Flere selskaper er posisjonert for denne enorme veksten, hvor Inwido er en av våre større posisjoner. I 2023 bidro 64,2 prosent av salget deres til å begrense klimaendringer (mitigation) og hele 17,4 prosent av salget klassifiseres som grønne investeringer i henhold til EU. Vi har funnet flere slike selskaper som vi mener er utmerket posisjonert til å kapitalisere på det grønne skifte vi nå står ovenfor.
Utfordrende makroøkonomiske utsikter kombinert med den høye styringsrenten har imidlertid skapt et vanskelig børsklima. Følgelig har verdsettelsen kommet ned på attraktive nivåer på kort sikt, som ser enda bedre ut på lengre sikt. Lavere renter vil øke verdien av fremtidig inntjening og vi tror fremtidig inntjeningspotensial er større hos de selskapene som har tilpasset seg taksonomien, da de blir morgendagens industrivinnere.
Vibrand Bærekraft har levert god avkastning siden oppstart (01.12.2022). I 2023 leverte fondet en avkastning på 15,82 prosent, noe som var bedre enn hovedindeksen på Oslo Børs som leverte 10,40 prosent. I skrivende stund er fondet opp 8,22 prosent så langt i år (10.05.24 – 13:43).
Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.
