Mange investorer fristes til å prøve å “time” markedet. Å selge før det faller, og kjøpe igjen før det stiger. På papiret høres det smart ut. I praksis er det nesten umulig å få riktig – og konsekvensene av å ta feil kan bli store.
Flere kjente analyser viser at det å stå utenfor markedet – selv i bare noen få av de beste dagene – har stor negativ innvirkning på den samlede avkastningen.
Et vanlig instinkt er å forsøke å “time” markedet, altså å selge når det faller og kjøpe seg inn igjen senere. Problemet er at bunnen ofte først er synlig i ettertid – og mange som selger på vei ned, opplever at det er krevende å kjøpe seg inn igjen i tide.
Hva skjer om du mister de beste dagene?
Fidelity som er et av verdens største finansielle selskaper innen fondsforvaltning og investeringstjenester har simulert utviklingen av en investering på 10 000 dollar i det amerikanske aksjemarkedet (S&P 500) fra 1980 til 2022.
Selv om det bare er snakk om noen få dager, har de beste dagene i markedet en enorm betydning for den totale avkastningen. Hvis du for eksempel hadde gått glipp av kun de 5 beste dagene mellom 1980 og 2022, ville du hatt over 400 000 dollar lavere verdi på investeringen din enn om du hadde vært investert hele tiden. Jo flere av de beste dagene du går glipp av, desto lavere blir avkastningen over tid.
Snøballeffekten
En enkelt dag med 3–4 % oppgang kan kanskje virke ubetydelig i øyeblikket, men tenk på det som en snøball som ruller ned en bakke: Den starter liten, men vokser raskere og raskere jo lenger den ruller. Når du mister en av de beste dagene, så mister du også hele snøballeffekten den dagen ville skapt i årene fremover. Det er dette vi kaller rentes rente-effekten, og årsaken til at effekten er så viktig ved langsiktig sparing.
Så hva betyr dette for deg som sparer i fond?
Eksempelet over viser hvorfor det å forsøke å time markedet kan gi dårligere resultater enn å være investert hele veien. Men hva med de som faktisk sparer jevnt og trutt, eller prøver å finne det perfekte tidspunktet? Vi har laget fem ulike eksempler basert på hvordan mange faktisk investerer – fra optimisten som investerer ved første mulighet, til den som venter og venter på en «god inngang».
5 ulike metoder for langsiktig sparing
Hva om en heller konsekvent forsøker å time bunnene på markedet eller fordele sparingen over for eksempel månedlig sparing. Hvordan ville avkastningen sett ut etter 20 år? Vi har sett på en historisk periode fra 01.01.2005-31.12.2024, og hva som kunne skjedd dersom man investerte 20 000 kroner i året (totalt 400 000 kr) i et globalt indeksfond (MSCI World Index) – gjennom fem ulike strategier.
Ole Optimist - investerer ved første mulighet
Setter inn 20 000 kr så tidlig som mulig hvert år for å få mest mulig tid i markedet, typisk 1. januar
Petra Perfekt - treffer alltid bunnen
Investerer 20 000 kr hvert år på tidspunktet markedet står på sitt laveste
Victor Uheldig - investerer alltid på toppen
Setter inn 20 000 kr hvert år på årets høyeste kurs
Mari Metodisk - månedlige spareavtale
Fordeler sparingen jevnt utover året og setter inn ca. 1 667 kr den første børsdagen i hver måned (20 000/12)
Trygve Trygg - velger bankkonto
Setter 20 000 kr i bank hvert år til gjeldende rente. Venter fortsatt på en lavere kurs han kan kjøpe fond på
Hvordan ville avkastningen til de 5 ulike investorene sett ut etter 20 år?
Merk at eksemplet ikke hensyntar valutasvingninger som også vil påvirke en norsk investor som er investert i et globalt indeksfond
Selv Victor Uheldig, som traff toppen på verst tenkelige tidspunkt hvert eneste år, endte opp med langt høyere avkastning enn Trygve Trygg, som holdt seg til bankkonto.
Mari Metodisk, med sin jevne månedlige spareavtale, oppnådde nesten like høy avkastning som Ole Optimist, som investerte ved første anledning hvert år og lot tiden gjøre jobben.
Petra Perfekt – hun som alltid traff bunnene – er en drøm mange har, men som ingen har klart å gjenskape. Og Trygve Trygg? Han venter fortsatt på det perfekte tidspunktet.
Denne artikkelen er ment som markedsføringsmateriale. Innholdet er kun til informasjonsformål og må ikke oppfattes som investeringsrådgivning.
Eksemplene som benyttes er basert på historiske data og viser hvordan ulike sparestrategier kunne ha utviklet seg i en gitt periode. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.
